Malin

Selvtillit og selvfølelse. Vi har alle hørt om det, men langt ifra alle har det. Vi tror ikke på seg selv og tror ikke at vi har muligheter til å utrette noe - ihvertfall ikke noe stort. Vi plasserer seg selv sånn midt på treet, blir nervøs før fremføringer og søker stadig bekreftelse hos andre. Hvorfor er det slik at mennesker tenker lavere om seg selv enn om andre? Hvorfor tror vi ikke på at vi er akkurat like bra, kanskje til og med litt bedre enn andre? Alle er perfekte. Perfekt er et ord uten en klar definisjon. Vi har alle forskjellig oppfatning av hva perfekt er, og derfor finnes det ikke en ting som er perfekt. Det har ingen fasit. To pluss to er fire, det er et faktum. Perfeksjon er ikke et faktum. Alle er vakre på sin egen måte, perfekte på sin egen måte. Det er ikke noe som er fastsatt - det kan være alt, og det kommer an på øyet som ser. 

Så, hvordan kan man legge all tvilen til side og bli mer selvsikker på seg selv? Er nok ingen fasit her heller, men jeg prøver...

Se på deg selv gjennom andres øyne.
Har du dårlig selvtillit og/eller selvbilde, tenker du ofte at alle andre er bedre enn deg. Og vet du hva? Det finnes haugevis med folk som tenker akkurat det samme. Derfor kan du se deg selv gjennom andres øyne - slik du ser på andre, ser andre gjerne på deg. Om flere prøver å tenke slik, kan de innse hvor bra de faktisk er. Det finnes alltid mennsker som syntes du er bra - ta det til deg og nyt det. 

Ta et steg av gangen.
Selvtillit og selvbilde er ikke noe som kommer på kommando, det er noe man må jobbe for. Ikke bli panisk om du etter en måneds tid ikke trives bedre med deg selv etter du har foretatt noen endringer. Ikke stress for å oppnå det endelige målet ditt, ta et steg av gangen og vær stolt over forbedringene som gradvis vil komme.

Gjør det som vil få deg til å føle deg bedre.
Mistenker du at det er noen ekstra kilo, en negativ tankegang eller en innesluttet personlighet som er grobunnen til din manglende selvtillit: gjør noe med det. Gjør de endringene du måtte føle er nødvendig for oppnå det du vil. Gjør det som du tror vil gjøre deg lykkeligere og gladere. Hjelper det ikke, fortsetter du å prøve deg fram. Ta tak i problemet, og bestem deg for å gjøre en forandring - for din egen skyld. Husk at det ikke er andre som skal bli tilfreds med deg, det er du som skal bli tilfreds med deg selv. 

Vær stolt av deg selv.
Alle har noe de kan være stolt over. Enten det er det gode karakterer, et smittende smil eller en killer-personlighet. Sett pris på de tingene du liker med deg selv og det du er stolt over. Det vil trolig overskygge tankene om det du ikke er så fornøyd med.

Bli skikkelig god på noe.
Du trenger ikke å være verdensmester på ski, snowboard eller i svømming for å være god på det. Har du en hobby eller idrett du liker å drive med, dyrk denne og bli skikkelig god. Det er utrolig hva en prestasjon eller to kan gjøre med ens selvtillit og selvbilde. Gjør du noe du liker og vier tid til dette, vil du til slutt bli god. Practice makes perfect. 

Ikke sammenligne deg selv med andre.
Nei, nei og atter nei! Ikke sammenligne deg selv med andre. Ingen er like. Det finnes folk som er flinkere enn deg på visse områder, men det finnes jaggu meg ting du er flinkere til enn andre også. Når man sammenligner seg selv med andre er det utrolig typisk å kun sammenligne det som er negativt med deg med det som er positivt hos en annen. Dette fungerer jo bare som en signalfarget markørpenn på dine egne "feil og mangler". 

Ikke tenk på hva andre måtte tenke om deg.
Jeg vet det er utrolig vanskelig å unngå - kanskje til og med umulig. Jeg tror vi i bunn og grunn er programmert til å ville bli likt av andre, det er jo ingen som ikke vil bli likt. Om du ikke klarer å la være å tenke på hva andre måtte tenke, husk på dette: vi er alle forskjellige. Vi syntes forskjellige ting er positivt og negativt. Din ærlighet og åpenhet kan være negativt for noen, men det finnes garantert noen som setter pris på dette. Om en person syntes du har stygg klesstil, betyr det ikke automatisk at alle syntes det. 

Følg magefølelsen din.
Du har bare ett liv - gjør det beste ut av det. Ta dine egne valg, ha dine egne meninger og gjør det du føler er riktig for deg. Ingen andre kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Du vet hva som er rett og galt for deg. Gjør det du selv mener er best, oddsen for å lykkes er større enn om du tar dine valg basert på andres meninger. 

Gi deg selv komplimanger.
Gi speilbildet ditt største smil og fortell hvor vakker du er. Gi deg selv en klapp på skulderen om innsatsen din i gymtimen var god. Gi deg selv en highfive når du har laget en deilig middag til deg selv eller noen du er glad i. Belønn deg selv med noe du har ønsket deg om du har oppnådd et mål, hva enn det målet måtte være. Gi deg selv komplimanger, og gi deg selv ære og berømmelse om du har gjort noe bra. Du er ikke høy på pæra om du er fornøyd med deg selv eller dine prestasjoner!

Aksepter deg selv.
Innse at du ikke kan være god i alt. Innse at du ikke kan se smashing ut hver dag. Innse at du vil gjøre feil. Aksepter deg selv, på  godt og vondt.

Ha en positiv innstilling.
En positiv innstilling er gull verdt. Hvordan ville livet vårt vært om vi kun tenkte negativt om alt og alle, inkludert oss selv?  Man kommer langt med et positivt sinn. Tenk deg at du har en stor prøve du må øve til. Om du klager over at du ikke vil komme til å skjønne noe som helst før du i det hele tatt har åpnet boken, har du et dårlig utgangspunkt. Fortell deg selv at dette skal du klare, uansett om det kan bli vanskelig. Det er hvordan man går inn i en situasjon som avgjør hvordan man kommer ut av den. 

Du er god nok.
Man skal ikke være god i alt for å være god, og man er ikke stygg fordi om man ikke ser ut som de Photoshoppede modellene du ser på TV og i magasiner. Du er god nok, akkurat som du er. Tro det eller ei.

Det er ingen skam i å oppsøke hjelp.
Om du ikke trives med deg selv og det går ut over livskvaliteten din, er det ingen skam i å oppsøke hjelp. Gjør det som må til for at du skal få det bedre med deg selv! 

Bilder fra weheartit.

Jeg blir regelrett flau og jeg skjemmes over Norge, landet som visstnok er verdens beste land og bo i. Her skal vi ha det så jævla godt, og alle landsmenn skal nyte godt av ressursene og godene dette velferdslandet gir oss. Det funker i teori, men praksis? Hadde dette vært verdens beste land og bo i hadde ikke annenhver Oslo-kvinne blitt forsøkt voldtatt/voldtatt, folk hadde ikke levd under fattighetsgrensen og rusmisbrukere hadde ikke dødd i ventetiden på rehabiliteringsplass. 

Politikken vår er en eneste stor løkke - det gjøres så jævla mye feil. Har dere hørt om stakkars Nathan på 6 år og foreldrene hans som skal tvinges ut av landet, etter ti år med jobb og skattebetaling til den norske staten? Nathan er født og oppvokst i Norge, snakker kav bergensk og heier på Brann, slik som det står i artikkelen. Familen er kristen og kommer opprinnelig fra Etiopia. Her foregår det vold, forfølgelse og overgrep. I tillegg kan Amnesty Human Rights Watch meddele at den etniske gruppen Asfaw, som er Nathans far, deltok i nedi Etiopia har fått 200 av sine medlemmer arrestert. 

Denne familien har ikke bare integrert seg helt utmerket i vårt land og vårt samfunn, de har jobbet selvstendig, tjent sine egne penger og gitt andeler av disse pengene til staten, slik at andre trengende skal få det de har behov for. Dette er, om ikke etniske nordmenn, ekte nordmenn. En familie forlot Etiopia, kom til Norge for ti år siden, etablerte et liv her, har jobbet og betalte skatt siden dag en og fikk sin lille sønn her for seks år siden. Nå skal de kastes ut.

En liten stakkars gutt på seks år skal kastes vekk fra alt han kjenner og kan. Forlate venner, fotballag og skole. Gutten som skarrer på r'en slik bergensere flest, skal kastes ned i et land hvor alt er nytt, ukjent og skummelt. Hvor i helvete er logikken til politikerne, når de kan kaste ut en integrert, norsk familie, imens voldtektsdømte og narkotikainvolverte innvandrere får bli i Norge, og sone straffer som noen konger i norske luksusfengsler? Jeg kjenner at jeg koker, dette er så voldsomt urettferdig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg en gang. Jeg skjemmes over å være norsk, og av politikken vår. 

Jeg har startet en underskriftskampanje, SIGNER OG DEL VIDERE her!  

Bildet er lånt fra ba.no, les saken her. 

 og utlendingspolitikken hadde ikke vært slik at 65% av de anmeldte voldtektene i Oslo ble utført av utlendinger

Overskriften kan enkelt forklares med at jeg kan hele Work it-sangen utenat og at det stort sett er den som tar størst plass i storehjernen min for tiden (Ja, for dere visste vel at det er der vi lagrer alle tankene våre, og at det er der hukommelsen sitter?) Visst ikke: vær så god. Jeg har nettopp økt intelligensen din noen hakk. Joda, bare hyggelig.

Apropos Work it (ja, for dere vet vel at det er brødrene Ylvis som står bak denne fengende sangen?), så har jeg prøvd meg på å bli "Ukens fan" på Bård sin Facebook-side. Har skrevet en lang, veltenkt og velformulert kommentar om hvorfor jeg bør bli ukens fan. Venter spent på kåringen, og vinne dette hadde økt livskvaliteten min så til de grader. Jeg har egentlig veldig lyst å både like og kommentere den nyeste statusen til Bårdyboy, for han lurer nemlig på om siden hans er verdens beste fanside. "JAAAA, det er verdens beste fanside, Bård! Love you seriously much altså :-*" vil jeg skrike med mine lungers kraft, men kan ikke bli for overivrig heller vet dere. 


 
Idag har jeg bare vært på skolen, blitt hentet av snille, snille Kristina og hatt besøk av førstenevnte og Lillian. Vi så film, spiste chips og jeg spiste noen svindyre fløtegratinerte poteter som ikke var verdt det de kostet: 60 kroner. Kan ikke nedlegge blodprisen, jeg som er fattig student og alt. Heldigvis for meg og min relativt dårlige økonomi vant jeg på Flaxlodd idag. Da har jeg råd til noen pakker med First Price nudler allikevel, og det er jo både vel og bra. 

Aaaaayeah, 70 kroner cash money, catchiiiiing!
 
Sånn ellers er det ikke stort mer jeg vil meddele med... meg selv, for ingen leser jo bloggen min, liksom. Eneste jeg kanskje kunne tenkt meg å fortelle det O'store internett er at kjæresten min reiste på jobb igjen idag, og blir vekke i to nye uker. Håper de går sabla fort, for jeg savner han skikkelig allerede♥ 


                                  Verdens, verdens, verdens aller beste som jeg elsker sånn. Nesten på nivå med Ylvis♥

                                                         (Dette innlegget går bare såååååå i kategorien tilfeldig...)

Hodet og kroppen verker, og de nylig inntatte smertestillende tablettene ser ikke ut til å virke. Det at jeg nylig har inntatt dem har i mitt hode ingenting å si, for idag er alt bare dritt uansett, og jeg har bestemt meg for at tablettene virker mot sin hensikt kun for å gjøre dagen min verre. Jeg må på jobb, og desverre har jeg for god arbeidsmoral til å bytte bort vakten. Akkurat i dag vil jeg ikke på jobb. Akkurat idag trenger jeg ingen jobb. Jeg vil bare være hjemme med kjæresten min den siste dagen vi har sammen før han forlater meg i to nye uker. Jeg vil overhodet ikke jobbe til halv elleve i kveld. Åååårh, fuck my life... 

Årh, hater å tukle med designet, det blir liksom aldri bra nok. Nå har jeg satt inn en meeeget midlertidig header, var så nakent uten. Teksten i headeren er altfor dominerende og lite iøyefallende, men nå skal den faen meg få være header en stund, kun på trass, for jeg har nemlig holdt på med en og samme header i snart en og en halv time. At jeg gidd... Uansett, når kjæresten er kubbet på sofaen og jeg begynner å se dobbelt, er det ofte et meget sikkert tegn på at man bør gå å legge seg. God natt.

Nå har høsten virkelig hatt sin innmarsj, og jeg elsker det! Den klare, deilige luften, de fine fargene, solskinnsdager og koselig hjemmekvelder med tente lys og fyr i peisen. Jeg må ikke glemme å nevne at nå som det er høst, nærmer julen seg med stormskritt. Jeg elsker julen. Denne torsdagskvelden har jeg satt en fin rosebukett på bordet (i et Norgesglass faktisk, kan brukes til alt!), og tent masse lys i stuen. Rosebuketten kjøpte jeg egentlig selv, men i min verden er det kjæresten min som har kjøpt den til meg. Så det så.

Vi koser oss vi vår stue, vi♥

Hahahaha, åååå! Min største drøm nå i disse dager er å være standup-komiker med Ylvis'ene. Jeg kan jo være morsom jeg og. Sant? Ikke knus drømmene mine nå.

Hahahaha, bare elsker Ylvis!

Er jo blitt så poppis med innlegg om hva folk hater/misliker. Listen min er meget lang, og om jeg hadde orket å vridd hjernen min enda litt til hadde nok listen blitt fordoblet.

Folk som stopper opp på rullebåndet, og som mer enn gjerne slår av en prat med en gammel bekjent imens de hviler bena. Der står de solide som noen murvegger uten at vi andre siviliserte mennesker har mulighet til å komme oss forbi. Ikke alle har tid til å slå av en prat på rullebåndet, så spar oss mennesker med dårlig tid alt snikksnakket og ta det heller over en bolle og en kopp te på Baker Brun. En ting er å hvile bena, men det går faktisk an å gjøre til høyre eller venstre side av båndet, ikke midt på.

Folk som går på bussen før de som skal av faktisk får gått av. Jeg har ofte lyst til å spenne bein på mange av dem idet traver seg opp inngangen, og har tanker om hvordan de da hadde brukket halebeinet eller vrikket ankelen. Jeg er riktignok for pysete for dette så holder meg til å gi de et blikk som kunne drepe.

Apropos busser og sånt. Bussjåfører. Sure, gretne og frekke bussjåfører. Herregud, få ting irriterer meg mer. De jobber i et serviceyrke hvor vi som kunder er grunnen til at de får mat på bordet. Helt seriøst, slå deg selv hardt over ansiktet og signer ?Hilsen Malin? under det røde håndmerket om du er en slik bussjåfør.

Frekke butikkdamer. Jeg hater det, og jeg er butikkdame selv. Ikke sier de hei, ikke tar de seg bryet med å løfte hodet fra fruktvekten og ikke så mye som "ha en fin dag" eller "ha en god helg" er å oppdrive. Det er et serviceyrke, ta deg et kurs i kundebehandling og normal folkeskikk. Eller finn deg en annen jobb som overhodet ikke omhandler noen form for menneskekontakt. Reis til månen eller noe sånt.

Folk som mumler. Ja, mumler! Jeg blir både seende og hørende ut som en totalt tilbakestående idiot fordi jeg til stadighet må respondere med "hæ?", "en gang til?" og "hva sa du, sa du?"

Folk som tror Facebook statusene er en jævla dagbok. Det er altså ikke en jævla dagbok! Jeg driter faktisk loddrett i om du har vært på butikken og kjøpt en pakke med knekkebrød eller om du nettopp har vært i dusjen. Jeg gir i hvert fall en god faen i alle de poetiske, tragiske statusene dine ala "i could freaking die instead of living this pain", "take me back to where we were before" og den klassiske: "boy, you keep hurting me like this". HERREGUD.


Seriøøøøøst, jeg spanderer en dagbok på deg om det får deg til å holde kjeft.

Apropos Facebook statuser. Hva i helvete er poenget med å skrive "har en dritdårlig dag, vil bare sove hele denne drittdagen vekk:(" når du uansett svarer at du vil ikke snakke om det når folk spør hva som er galt? For det første, du kunne like gjerne skrevet "gi meg oppmerksomhet", for det er nettopp det du søker med sånne statuser. Om du ikke vil snakke om det så la være å skrive det, da! Dumbass.

Skrivefeil. Jeg hater det. Jeg er fullt klar over at det finnes grunner til at folk skriver feil, og det er helt greit. Det er ikke folkene som skriver feil jeg hater, det er selve skrivefeilene. "I dag hadde jeg lamme lår til middag, de var gått". Å jasså ja, du hadde lamme lår til middag og de var gått? Hvilken stakkars rullestolbruker måtte ofre lårene sine for at du skulle spise de til middag da? De var gått altså? Var lårene gått? Skulle jeg gjerne likt og sett.

Folk som hele tiden skal avbryte midt i en setning, og ihvertfall når de avbryter for å motsi deg på det du sier før du er ferdig med å snakke din sak. La til helvete jeg si hva jeg mener før du åpner kjeften din for å si meg imot. Lærte du ikke å vente på tur på barneskolen?

Heidi Alexandra Olsen. Dette punktet føler ikke jeg for å utdype.



Når bloggere har så voldsomt med bilder på bloggen sin at med en gang du er bladd til innlegget du vil lese, hopper det opp eller ned igjen, fordi ett av de to hundre bildene blir lastet opp.

Folk som er så selvhøytidelige. Det er forskjell fra å være sjenert og direkte prippen. Agiiiid, du kan vel ikke ta et stygt bilde av deg selv, det blir jo bare for dumt. Agiiid, du kan vel ikke si noe ironisk, for folk kan jo oppfatte deg som seriøs?! Agiid, du kan vel ikke gjøre akkurat det du vil for da syntes jo folk du er helt idiot, sant? Verdens undergang...

Nå som vi er innpå temaet: folk som tar alt seriøst. Jeg vet om folk som kunne trodd på at jeg egentlig er en kjønnsoperert mann om jeg hadde sagt det. På samme måte ville de trodd på det om jeg sa jeg har en datter på ti og et halvt år.

Kverulerende folk. Alt skal diskuteres, alt skal motsis, alt skal sies noe om. Hva er poenget med å diskutere om du i utgangspunktet er enig med det som blir sagt?!

Folk som elsker å krangle, og som benytter enhver situasjon til å fyre opp stemningen. Hvorfor skal du heve stemmen bare fordi du ikke er enig med det andre sier og gjør? Hvorfor skal du lage problemer av bagateller? So fucking what om jeg syntes Norwegia er bedre enn Jarlsberg? Har du noe imot at jeg er trygg nok på meg selv til å gå i det jeg vil, selv om det er noe du personlig syntes er stygt? Gjør det meg til et dårlig menneske? Kriger de i Afghanistan på grunn av det? Nei, så slutt og dramatiser det sånn.


Erru heeelt kokko eller?

Folk som syntes helt vanlige ting som kviser, skjegg og hengepupper er ekkelt. Alt her i verden er kanskje ikke estetisk vakkert, men gir det deg rett til å kalle alle med kviser ekkel? Rettferdiggjør det at du skjærer grimaser hver gang "hun der smellfeite" går forbi? NEI.

Barnslige mennesker. Mennesker som sier høyt og tydelig: "æsj, her stinker det svette" om det er en person i nærheten som stinker svette. Ja, jeg kjenner den mindre behagelige lukten stikkende i neseborene jeg også, men jeg sier det ikke høyt. Tenk hvordan den personen som lukter føler seg da? Du trenger ikke å vise at du mangler sosiale antenner bare fordi en annen person mangler personlig hygiene.

Folk som sniker i køer. Kan du ikke bare vente til det er din tur?! Like før jeg deiser til deg med kneipbrødet mitt.

Når folk er så jævlig utålmodige med å komme seg inn på bussen at du blir presset sammen med en haug av andre mennesker du i bunn og grunn ikke vil være presset sammen med, fordi alle skal innpå samtidig. En albue i trynet er hverdagskost, å se ikke bort ifra at du ender opp med sikkel i håret fra personen som ble presset oppi deg bakfra (prøv å la være å tenke grisete her..). Jeg hater å ta bussen fra skolen. Hensynsløse drittelever.

Reklame. Når jeg ser på en film, ser jeg den for å se den, og ikke alle de jævla reklamene som kommer med meget jevne mellomrom. Jeg har av og til lyst å smelle fjernkontrollen inn i tv'en når en eller annen drittkanal bestemmer seg for å vise reklame for en jævla hårfarge midt i den romantiske scenen hvor hovedpersonene skal til å utveksle sitt første kyss.


Seriøst, gidd. Gidd!

Når jeg hører på en sang høyt på dataen, og en eller annen idiot tar på en annen sang på sin egen data. Det er ikke det at jeg ikke får høre ferdig min sang som irriterer meg mest (selv om det helt klart irriterer), det er den irriterende lyden av to sanger som blir spilt samtidig. Kan du vennligst be meg ta av min musikk før du setter på din? Alle skal få!

Gamle damer som tror de har mer rett til å være på denne jord enn dagens ungdom. Kua skal ikke glemme at den selv har vært kalv, vet dere! Du trenger ikke å himle med øynene når jeg stapper en deilig pose med skruf original under leppa. Jenter og snus var sikkert to subjektiv som ikke gikk godt sammen i din tidsalder, men tidene forandrer seg. Slutt å vær så jævla gammeldags.

Er ikke nødvendig for meg å ramse opp alle de åpenlyste tingene som voldtektsmenn, barnemishandlere, dyremishandlere, mordere, urettferdige mennesker, krig, elendighet, fattigdom og sult.


Viktig å tøffe seg litt...

Noe du er enig eller uenig i?
Noe du selv vil tilføye?

04.10.11♥ Datoen jeg og min fantastiske Thomas bikket to år som kjærester♥  Dere vil ikke tro hvor fin dagen ble.

En aldri så liten kjærlighetshistorie:
Som jeg har fortalt tidligere jobber Thomas offshore. Vanligvis jobber han to uker og har fire uker fri, men denne jobbeperioden står han to uker ekstra, og det betyr at han ikke var hjemme på dagen vår. Det måtte jo bare gnis salt i såret: hadde han ikke stått overtid hadde han kommet hjem på akkurat denne datoen. Jeg holdt sakte men sikkert på å gli inn en tilstand av depresjon (neida), men plutselig ble alt mye bedre. Tilfeldigvis legger båten han er ombord på til kai i Bergen, og enda bedre: tilfeldigvis på toårsdagen vår. De lå i tillegg til kais kun denne ene dagen. Skjebnen♥ Jeg ble så glad når vi fikk vært med hverandre allikevel. Vi møttes i byen, og jeg, romantisk og klissete og litt småteit som jeg er, hadde kjøpt med meg to langstilkede roser, en rose for hvert år vi har vært kjærester. Verdens beste spanderte deilig middag på Egon og vi koste oss masse sammen. Det var direkte trist å se han gå ombord i båten imens jeg måtte reise alene hjem, men helledussen hvor heldig vi faktisk er. Bare tilfeldigheter gjorde at vi fikk vært med hverandre og "feiret kjærligheten", slik som de pensjonerte ekteparene sier. Dere kan tro jeg gleder meg til han endelig kommer hjem igjen til meg♥ Lenge leve kjærleiken!


                                                                   
Disse to årene har vært de beste årene så langt i livet, og mange flere skal det bli♥ Jeg betrakter meg selv som verdens heldigste jente som har en så fantastisk kjæreste som jeg har. Du er bare så bra, så bra, så braa! Du er rett og slett toppen av lykke. Ingen gjør meg så glad og fornøyd som du. Du er den fineste jeg vet, og jeg gleder meg alltid til å se deg igjen, om det så har gått to minutter siden jeg så deg sist. Du får meg til å smile til og med når jeg egentlig ikke vil smile, fordi at jeg i utgangspunktet surmuler for noe. Du motiverer meg til å være den beste jeg kan være. Du gjør meg glad igjen om jeg er trist for noe. Du gjør meg helt tussete og gal av forelskelse. Du er den jeg kan snakke med alt om. Du er den som beroligger meg aller mest når jeg er bekymret for noe. Du er den jeg vil være strandet på en øde øy med. Du er den jeg vil være sammen med om verden går under om ett års tid. Du er den som bringer frem det beste i meg. Du er den første jeg vil ringe til om det har skjedd noe stort. Du er den klarer å vri noe negativt om til noe positivt. Du er den jeg vil være sammen med for alltid. Klisje, men sannhet. Hurra for to fantastiske år, jeg gleder meg til de nitti neste! Jeg elsker deg♥♥♥